Bøker verdt å lese

Noen bøker griper tak i hjertet. Dersom du har lest bøkene til for eksempel Judith Herman Trauma and Recovery og Ronnie Janoff-Bulman Shattered assumptions, vil du sannsynligvis kjenne igjen den samme stemmen/tonen/stemningen i Na´ama Yehudas prisbelønte bok Communicating Trauma. På en tydelig og klar, men likevel var og respektfull måte, setter de tre forfatterne ord på hvordan mennesker kan bli knust på innsida etter en traumatiserende hendelse. Og like tydelig formidler de håp og tro på at det er mulig å tilheles.

I etterordet i Communicating Trauma  ”A prognosis of Hope”, skriver Yehuda:

”There is healing from trauma. There is language after silence and connection after the loneliness of overwhelm (…) Together, we can keep a porch light on for hope.”

Se også https://naamayehuda.com/communicating-trauma/ 



Tittel:
Communicating Trauma. Clinical Presentations and Interventions with Traumatized Children

Forfatter:       Na´ama Yehuda

Årstall:           2016

 

 

 

 

Na´ama Yehudas bok Communicating Trauma utforsker hvordan traumer i barndommen kan påvirke barns utvikling, særlig deres evne til å inngå i relasjoner, evne til oppmerksomhet, læring og kommunikasjon.

Yehuda setter ord på erfaringer et lite menneske aldri burde utsettes for. Gjennom en rekke møter med traumatiserte barn og deres utfordringer i forhold til læring, leder Yehuda leserne gjennom ei bok full av praktiske tips og råd til hjelp og tilheling, godt forankret i forskning. Forfatteren peker også på ulike måter barn kommuniserer lidelsene sine på, samt hvordan atferden deres tolkes og forklares av for eksempel lærere, helsepersonell eller foreldre/omsorgsgivere. Na´ama Yehuda tar også opp utfordringer rundt traumatisering og ADD/ADHD, og faren for feildiagnostisering. Selv om det er barna som står i sentrum, retter Yehuda også oppmerksomheten mot voksne med traumeerfaringer.

En liten smakebit fra Communicating Trauma:

Yehuda skriver blant annet om at traumatiserte barn ofte strever med oppmerksomheten. Både på skolen og hjemme blir barn avkrevd at de er oppmerksomme, at de lytter. Dette er ikke lett når kroppen er i alarmberedskap, understreker forfatteren. Lyttingen blir inkonsistent; barna husker ofte bare deler av instruksjoner som gis, men ikke godt nok til å lykkes med en oppgave. Et av barna i boka er åtte år gamle Stella. Stella var svært stille og protesterte aldri på skolen. Likevel bidro atferden hennes til frustrasjon hos både læreren og fostermora. Hun gjorde ofte noe som ble oppfattet som slurvefeil; som å utelate viktige deler av en oppgave eller å unnlate å gjøre ting som hun hadde lært. Til tider ble Stella møtt med: ”Jeg viste deg jo nettopp hvordan du skulle gjøre dette. Og nå har du gjort det motsatte av det jeg ba deg om. Hvorfor i all verden fortalte du meg ikke at du ikke forstår det?”. Mulige årsaker til Stellas atferd, samt implikasjoner av denne kunnskapen, kan du lese mer om i Communicating Trauma.

 

Anbefales!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *