4 thoughts on “ffkfs dialogkonferanse 2017

  1. Hei! Utrolig interessant forskningstema, og resultat som ble presentert oss under ffkf sin Dialogkonferanse, takk for det.

    Jeg jobber med frivillighet i mitt daglige virke, i en aktivitet knyttet opp mot enslige mindreårige og unge flyktninger, hvor målet er at alle i ulike kompisgrupper skal, som navnet sier, være litt kompis med hverandre. Har dere noen kommentarer til ungdom som samhandler med annen ungdom som kan ha traumer, slik det beskrives om i denne masteroppgaven?

    Er det et behov og nytte i det å skape en arena hvor man kan møter jevnaldrende ungdom, i uformelle settinger opp mot dette perspektivet om traume og læring?

    Mvh Espen

    1. Takk for gode ord. Du har et interessant og viktig arbeidsfelt!

      Noen av ungdommene jeg har møtt opp gjennom årene har mistet tilliten til både seg selv, andre og verden. Da kan det være ekstra vanskelig å være – og å få – en god kompis. Som jeg nevnte på torsdag, kommuniserer vi traumer på ulike måter.

      Ei fin og oversiktlig bok som skriver mye om mulige og forventede reaksjoner etter å ha blitt utsatt for vold og/eller traumer, er boka «Barn, vold og traumer» av Carolina Øverlien m.fl. Boka har fokus på barn OG ungdom. F.eks. handler kapittel 13 om enslige, unge flyktningers psykososiale utfordringer. Selv om det er fokus på en flyktningkompetent skole, så kan du jo tenke et flyktningkompetent frivillighetsarbeid? Hele boka er et funn, men du kan jo ta en ekstra titt i kap 1-3, 13 og 14.

      Ingen av de jeg intervjuet ønsket på noen måte å dele traumatiske opplevelser i fks klassa eller i gruppa (dette kan i verste fall retraumatisere), men de ønsket at viktige nårelasjoner (lærere, frivillige, programrådgivere…) hadde våget å spørre hvordan de faktisk hadde det.

      En av informantene satte ord på hvor viktig det var å ha en trygg arena hvor han kunne møte jevnaldrende. Å møte venner gjorde ham ”normal igjen”, sa han. Jeg vil hevde at å bidra til å skape en arena hvor ungdom kan få lov å være sammen med jevnaldrende, bruke kroppen (fotball, fjelltur, fisketur..), bli sett og akseptert, er viktige faktorer for trivsel og tilfriskning etter traumer.

      Jeg vil veldig gjerne høre mer om hvordan det går med kompisgruppene.

      Vet ikke om dette var godt nok svar, ta gjerne kontakt om noe er uklart.
      Mvh Janita

      *Lesverdig artikkel som blant annet tar opp ungdom og psykoedukasjon etter traumehendelser: «Five Essential Elements of Immediate and Mid–Term Mass Trauma Intervention: Empirical Evidence.» Av Stevan Hobfoll m.fl: http://www.cde.state.co.us/sites/default/files/Article_FiveEssentialElementsofImmediate.pdf

      1. Hei igjen, svaret ditt og anbefalinger for videre lesing er utrolig givende, og absolutt noe jeg skal ta med meg og løfte i vårt arbeid, tusen takk for at du tok deg tid.

        Å heve forståelse og kompetanse hos unge frivillige som omgår potensielle traumatiserte er like viktig som hos andre aktører, da det er gjennom å få en «kompis» man kanskje best kan føle seg «normal» som du skriver, dette gjelder selvfølgelig for alle, men gir en mulighet til å være ungdom og ikke nødvendigvis flyktningeungdom, eller «sårbar ungdom».

        Jeg vil gjerne holde deg oppdatert på hvordan kompisgruppene, og relasjonene utvikler seg. Takk igjen, og lykke til videre med det viktige arbeidet. På snarlig gjensyn!

        Mvh Espen

        1. Hei! Jeg vil veldig gjerne holdes oppdatert på hvordan kompisgruppene og relasjonene utvikler seg.
          Masse lykke til videre! Og på gjensyn:)
          Mvh
          Janita

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *